Velkommen til oss 🤍 Blogger som førstegangspappa, stefar, arbeid og en hektisk hverdag, sjekke nedover for content :)

Bzz – Bzz det vibrerer i telefonen, den lyser opp og i popp-up vinduet står det drømmekona.
Det er en whatsapp melding, Jeg leser den fort siden jeg sitter i bilen på jobb, og tenker ikke så mye på det da jeg fokuserer veldig på å bli ferdig på med den pakke leveringen jeg hadde igjen.
Jeg svarer fort på meldingen hun sendte og la den ned og fortsatte i mitt lille tralte,

Det var ikke før jeg kom hjem jeg fikk prosessert hva som faktisk stod i meldingen,
tankene fløy fort gjennom hode, og ut kom ord som redsel, frykt og sinne.
Jeg leste meldingen igjen mens kona lå på sofaen,..
“Du falt i trappa?”
– Ja svarte hun, men det gikk bra, jeg tok i mot med hendene og jeg tror ikke magen var nedi.
Jeg roet meg og sa ok, og du er sikker på at du ikke var nedi med magen eller at du traff hardt?
– Nei er ganske så sikkert sier hun mens hun viser konturene av ett blåmerke som kommer på begge leggene.

Senere utover kvelden kommer det en svak bekymring fra henne.
Hun forteller at hun er ikke sikker på om hun kjenner så mye spark i magen lengre?
Eller det var mer at det er lenge siden hun har kjent på noe spark i magen…
“Har du snakket med legevakten eller føden etter du falt”?
Nei svarte hun,
Jeg ble bleik og kvalm innvendig og følte meg redd for hva som var på vei, hva som kunne ha skjedd,
tror nok jeg fikk min kone også til å bli like redd som meg da jeg sa at du må jo kontakte legevakt når du faller i en trapp…. Hun grein og jeg skrek, begge av redsel og frykt før vi turte å ta telefonen til føden for å høre om vi kunne få høre en ultralyd.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

– Selv om vi bare bor noen kilometer fra sykehuset så var denne bilturen skummel, hard og treg.
Hva gjør vi nå?, Hva sier vi til familien?, hvordan kommer vi til å ta det?, Frykten spredte seg som ild i tørt gress.
Heldigvis fikk vi komme inn med engang på føden i Arendal, Hun som tok oss i mot tok flere undersøkelser og tok masse prøver, alt fra urin, til blodtrykk og selvfølgelig doppler for å sjekke hjertelyden til fosteret, Jeg kjente godt på frykten og så det nok i kona’s øyne når hun ikke fant hjertelyden til fosteret med det første, så hørte vi det, vi ble nok så glade og lettet at vi begge felte noen tårer.

Etter cirka en time på føden, kunne vi reise hjem med forbehold om å ikke falle i en trapp igjen.
og hva vi burde se etter hvis det skjer og at de har forskjellige prosedyrer hvis det skulle være slik.
Nå som vi sitter her sammen og skriver og mimrer dette så ler vi nå men vi vet aldri hva som er bak neste sving så vi må ta vare på det vi har, så lenge vi kan.

Jeg må bare si det rett ut: Jeg trodde aldri jeg skulle skrive dette, etter syv år sammen, mange forsøk, tårer, håp, skuffelse, og en IVF-behandling som både tappet og fylte oss på samme tid, Så nå står vi her..

Vi er gavide. Endelig.
Bare det å skrive ordene føles surrealistisk.

Fire år som gift, syv år som samboer, nitten år som bekjente og ni år som venner.
Det er rart hvordan livet går, jeg har kjent hun siden videregående, prøvd meg utallige mange ganger på henne og etter cirka tre/fire år fant hun ut at hun skulle endelig satse på meg. Hun ramlet inn døren med en promille på 2 og dagen etter var jaggu med tannbørsten der.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Forholde vårt startet sterkt, Uten å vite hva jeg begikk meg inn på så støttet jeg henne hele veien,
ja skulle nesten tro jeg viste hva jeg gjorde eller hva som hadde skjedd tidligere i hennes liv.
Med mye kamper og sorger, lettelser og møter klarte vi med suksess og verdighet oppdraget vårt.
Det å få hennes to barn hjem fra fosterhjem og beredskapshjem.

Det vi fant tidlig ut at etter så mye motgang, stress, krevende samtaler og endring av levemåter så skulle vi klare alt, derfor spurte jeg henne ett år etter vi ble sammen om vi ikke bare skulle gifte oss. Hun sa jo så klart ja, og med hele familien samlet så ble dette våres gode start på livet.

Etter noen år som gift og samboere med to tenåringer i hus, var ønske sterkt om å få en til,
Så derfor leste vi oss opp på IVF-behandling og det skal ikke legges til grunne at det kostet masse penger, etter mye møter og tester var vi kapable til å være med videre på behandlingen.
Hun måtte gå på hormoner som skulle være like mye som en elefant skulle hatt, “ifølge min mening”
og selv om de fleste kvinner blir sårbare eller sure på hormoner ble min frue bare helt nydelig,
Selv om det var en berg og dalbane av følelser noen ganger under første behandling var vi veldig spente på om vi kunne klare dette, og hvordan en unge med norske og brasilianske gener ville se ut.
Vi lekte oss med navn, og gjorde vel huset delvis klart til å ta imot en liten dott som skulle komme.
Dessverre ville skjebnen noe annet der første forsøk ikke funket med to innsett.
Vi prøvde oss på ett nytt forsøk etter tre måneder men igjen ble det avbrutt da laboratoriet ringte oss på morgen og sa at ingen av eggene ble befruktet. Dette var en morgen med mye tårer. Dette traff hardt hos oss begge men kanskje mest meg, Heldigvis har jeg en kone som er en støttespiller, en figther og som kjenner kroppen sin, hun sa vi måtte prøve en gang til og da ville neste innsett være i mai/juni måned, hennes ord var at “det var da livmoren hennes virket”.

Etter innsett ventet det i spenning på om det ville lyse en plusstegn på clearblue’n og jaggu kom det frem, Selv om det var en test kjøpte vi vel inn flere tester bare for å være på den sikre siden før vi tok kontakt med gynekolog for å få ett riktig svar.

Så la meg bare si det fra en manns perspektiv, IVF-behandling er ikke for pyser, sprøyter, ultralyder, ventinger skuffelser og nye håp, ja det er en følelsesmessig berg og dalbane. Med mer tåke enn klar sikt, Man våkner med håp, og legger seg med frykt, og kjenner man på noen symptomer så bruker man jo så klart google for 500 gang. Men midt i kaoset er det også noe utrolig sterkt som kommer, det å kjempe for drømmen sammen.

Også plutselig en helt vanlig dag sitter man der,
med en positiv test i hånden, to streker og ett mirakel.

Det er helt sprøtt å tenke på, Vi har vært sammen så lenge nå at vi kjenner hverandres dårlige vaner, vitser og netflix smak ut og inn. Vi har hatt ett liv som har vært oss fire men nå skal vi jaggu bli foreldre til en til som blir femte mann i flokken.
For meg så føles det som å hoppe ut i ett helt nytt kapittel med like deler av frykt og fryd,
nå skal vi bytte ut sene helger og kvelder med våken netter, bytter ut festing med amming og frihet med bleier. Men vet du hva, Vi er så klare som vi noen gang kan bli.

Ett mirakel verdt å vente på<3
Jeg vet mange av dere som leser dette kanskje er midt i IVF-behandlings prosessen selv, eller kanskje har kjent på samme fortvilte følelser på om det “kommer det noen gang til å skje”.
Til deg vil jeg bare si: ikke mist håpet.
Det kan ta tid men for noen kan det skje med gang, det kan gjøre vondt og føles urettferdig – men noen ganger skjer det når man minst venter det og mest trenger det.
Så nå sitter vi her i en alder av trettifem og trettisju, med to tenåringer og kanskje litt klokere (forhåpentligvis) og klare for ett nytt kapittel og eventyr, ett lite menneske er på vei

Håper du som leser dette vil følge oss på våres vei med å bære frem barnet, se det vokse og følge hvordan våres familiefremtid vil bli.

Dagens ungdom – bortskjemte, bevisste eller bare annerledes?

Det snakkes mye om “dagens ungdom”. Noen sukker og sier de er late, bortskjemte og altfor opptatt av telefonene sine. Andre sier tvert imot at de er mer opplyste, mer tolerante og mer bevisste enn noen generasjoner før dem. Så hva er egentlig sannheten?

Det er da ingen hemmelighet at mobilen og sosiale medier spiller en enorm rolle i livene til dagens unge i dag. Snapchat, TikTok og instagram er ikke bare underholdning, – det er der mye av livet til de unge skjer, vennskap bygges og brytes ned på nettet, trender fødes og og dør i løpet av timer, og identiteten til de unge formes med “like og kommentarer”.
For Voksne kan dette virke veldig overfladisk, men for mange unge handler det faktisk om tilhørighet,
de lever i den digitale verden som vi andre bare besøker.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men er det riktig at at de skal læres opp av internett?
Dagens ungdom er også ganske imponerende engasjert i diverse ting som omhandler dem,
Mange unge bryr seg om økonomien, det å kunne tjene opp penger og sparetiltakene for å kunne kjøpe seg bil og hus i ung alder. Dem bryr seg om miljøet, rettferdighet, likestilling og mental helse er i høyt fokus hos de unge. Dette er de topp samtaleteknikkene dagens unge fremme på sosiale medier nå enn det var før, det å tørre å stå åpent å snakke om sine følelser, hvordan de føler seg møtt av helsevesenet og hvordan behandlinger de får. Før i tiden var alt dette tabubelagt og det beste med dagens unge er at de bryr seg om hverandre i forhold til selvskading, tanken om selvmord og hvis de blir for fulle eller gjør noe galt. Det er ikke mangel på holdninger hos ungdommen, det er snarer overflod av informasjon som kan gjøre det vanskelig å vite hva man skal svare eller mene.

Samtidig er dagens ungdom kanskje under mer press enn noen gang, for oss eldre kan vi ofte buse ut at skolen er jo ingenting det virker jo lett, “jeg husker når jeg gikk i den klassen, vi stod opp hilste læreren, satte oss ned og fulgte med i timen, rakk opp hånden og holdt det ryddig,” men hvis vi tenker på om vi skulle gått samme skolegang nå så tror jeg vi hadde strøket. – Presset på skole, utseende, kropp, prestasjoner og hvordan fremtiden skal være kan ikke være lett. Alt skal være perfekt og er man en av de som er litt annerledes eller gjør motsatt av dagens samfunn så blir man tegnet som en person som er vanskeligstilt eller ikke bryr seg.

Mange ungdom føler seg aldri bra nok når det kommer til skole eller samfunn, eneste plassen de vet de kan være fullkommen er på det sosiale nettet der de kan være en annen person, en person andre vil like eller en person som står for det en selv vil stå opp for.

Så hvordan oppfører man seg egentlig ?
– Ungdommen i dag er ikke så forskjellig fra de som kom før, det som er mest av forskjellen er at alt de gjør kommer ut på nettet, Man søker aksept, frihet og meninger. Alt man gjorde før men bare nå skal at føres over på andre plattformer enn å besøke hverandre. For oss kan de virke respektløse men ofte handler det bare om å teste grenser og finne seg selv.
– Kanskje det er oss voksne som egentlig ikke ser den oppførselen og kaller det “dårlig oppførsel”
selv om dette kan være en ny måte for dagens unge å utrykke seg på.
Så kanskje vi skal bare slutte å klage på dagens ungdom og heller prøve å skjønne dem litt bedre.