Da var vi i gang igjen, etter mange Är pÄ sidebenken ved Ä se andre bloggere bÄde forsvinner pÄ andre sosiale medier eller helt vekk fra det sosiale nettverket. For dere som husker meg og venter pÄ mine innlegg sier jeg hei og velkommen tilbake. Til dere som ikke kjenner meg sÄ kan jeg gi litt av meg nedenfor sÄ kanskje dere husker meg,
FÞrste gang jeg begynte Ä blogge var i 2012 og det var i den tiden Sophie Elise begynte Ä bemerke seg i den flotte bloggverden. Jeg var ikke helt inn i hvordan jeg skulle formulere meg ut til andre lesere sÄ jeg satt bare Ä skriblet litt for meg selv om hvordan livet mitt var og hva jeg hadde av tanker, Etter hvert begynte det Ä komme fÞlgere til min blogg og det viste seg at jeg skrev traff andre mennesker.
Mine tanker og fÞlelser traff andre som var i samme situasjon og mÄten jeg ordla meg var en slik pÄvirkning pÄ andre at etter en kort tid ble jeg kontaktet av media som Þnsket Ä vise frem det jeg har skrevet til verden. Sikkert for Ä fÄ lesere til sin egen artikkel.
Det tok ikke en mÄned fÞr jeg ble kjent pÄ SÞrlandet og ikke kort tid etter var jeg like kjent som han som drev pappabloggen og bloggen som het VOE. Jeg hadde mye Ä skrive om, og nesten hver dag ble det lagt ut noen skildringer eller tanker om hvordan livet fÞltes eller hvordan jeg personlig opplevde livet. Bloggen min fikk mye omtaler, men med mye omtaler begynte ogsÄ folk og Þdelegge for de som var topp ti bloggere, for meg var det jo slik at jeg gav ut mitt privat liv, kanskje litt for mye eller kanskje det var for sant, ikke vet jeg.
Innen ett Är hadde jeg tjent ganske godt pÄ blogging, jeg hadde min egen side som var laget av meg selv med CSS koder og Header. men etter hvert sÄ kom WordPress, da jeg kom inn i dette forsvant flere fÞlgere, og med tiden ble mine innlegg mer konservative og folk som fulgte meg mente jeg skrev det samme som stod pÄ etter overskrift i andre nyheter og gav mindre av meg selv.
Igjen nĂ„ er det tolv Ă„r siden jeg var en av toppbloggerne og jeg forventer ikke at jeg skal opp pĂ„ topp ti med det fĂžrste, Grunnen til at jeg begynner igjen nĂ„ er at jeg fĂžler jeg har mer Ă„ gi, mer og kunne fremstille til andre i samfunnet, mer Ă„ kunne bevise for meg selv at jeg kanskje er like god som jeg en gang var. Det Ă„ kunne forklare med ord og setninger hvor lesere kan fĂžle seg fanget i en historie eller virkelighet og kanskje ikke fĂžler seg helt alene, det at de kan se andre har det bra etter Ă„ hatt en dĂ„rlig tid i livet. Eller bare vise at selv om verden gĂ„r videre med TikTok sĂ„ er det viktig Ă„ kunne fremvise hva tankene som kan komme ned pĂ„ âpapirâ kan gjĂžre for seg selv eller andre.
Mitt navn er Remi Terjesen, jeg hadde en gang i tiden bloggen Remisverden, Dette var en blogg om hverdagen min i det som skulle bli en stor snakkis spesielt da det kom frem at jeg skrev mye om skildringer i en verden som ikke ble sÄ godt omtalt eller som skulle vÊre tabu. Mine innlegg handlet mye om hvordan rus pÄvirket meg og de rundt meg, hvordan jeg selv prÞvde Ä fÄ hjelp og komme i behandling og hvordan behandlingen gjorde meg rusfri og hvorfor det er sÄ viktig Ä bli hÞrt eller bare fÞle at man har en plass i samfunnet.